8 retter du må spise i Napoli – og hvor du finner dem

Kremmerhus med fritert fisk og skalldyr i markedsgaten ved Pignasecca i Napoli

I Napoli spiser man ofte stående, fort og for noen få euro, gjerne med servietten brettet rundt noe som kommer rett fra frityren. I løpet av noen dager i slutten av oktober blir det fort mer mat på fortauet enn ved et bord.

Men det er også lett å spise feil. I samme gate kan en god friggitoria ligge vegg i vegg med et sted som lever av stadig nye kunder og lokker med skilt på engelsk.

Her er åtte retter i en rekkefølge som passer for én dag, fra sfogliatella før ni til kveldens pizza.

1. Sfogliatella ved disken, før ni

Et sprøtt bakverk med ricottafyll, sfogliatella, er en fornuftig start når byen så vidt har dratt opp rulleportene. Den finnes som riccia, med tynne, sprø lag, og som frolla, med et glatt skall av mørdeig.

Start like etter 08.15 nær Via Toledo, i passasjen inn mot Galleria Umberto I. I sentrum er rundt 2–3 euro en vanlig pris. Si «una sfogliatella riccia, per favore» hvis du vil ha den sprø.

Sfogliatella Mary i Galleria Umberto I er velkjent og kan ha kø. Den er ikke alltid den beste i byen, for den kan ha rukket å kjølne og miste litt av sprøheten.

2. Caffè stående, rundt halv ti

En liten espresso, caffè, er ikke noen lang kaffepause her. Du går inn, betaler ofte i kassen først, tar med kvitteringen bort til disken og sier bare «un caffè».

Regn med rundt 1,30–1,80 euro ved disken, avhengig av beliggenhet. På barene rundt Toledo og Piazza Dante tar det hele ofte to minutter.

Setter du deg ved et bord, blir prisen høyere mange steder. Ståplassen fungerer ofte bedre, særlig når regnet trekker inn og folk trenger seg sammen under markisene.

3. Frittatina di pasta i Via dei Tribunali, før lunsj

En frityrstekt pastakake, frittatina di pasta, inneholder som regel bucatini med bechamelsaus, erter, skinke og ost. Den skal være fast utenpå og nesten kremet i midten.

Frityrkjøkkenene i Via dei Tribunali selger dem rundt kvart over elleve for omtrent 2–3 euro. Bestill «una frittatina classica» og spis den rett fra papiret.

Det er en liten rett, men tung nok til å skyve lunsjen en time. Bestiller du to, merker du det resten av dagen.

4. Pizza fritta i Centro Storico, rundt klokka ett

En fylt og frityrstekt deiglomme, pizza fritta, er større enn den virker når den ligger sammenbrettet i papir. Klassisk fyll er ricotta, provola, cicoli, sort pepper og av og til tomat.

Rundt Via dei Tribunali og i smugene sørover er det mange friggitorie som selger den over disk. Regn med rundt 5 euro for en hel.

Be om «una pizza fritta completa» hvis du vil ha standardfyllet. Vent gjerne tre minutter før første bit, for ricottaen holder på varmen lenge.

5. Pasta e patate con provola i Quartieri Spagnoli, rundt halv tre

En fyldig pastarett med potet og smeltet ost, pasta e patate con provola, er den første retten på dagen som passer å spise sittende. Pasta og potet kokes sammen til stivelsen binder det hele, og så får provolaen smelte inn.

Du finner den i Quartieri Spagnoli, noen kvartaler opp fra Via Toledo. Regn med rundt 7–10 euro for en porsjon på en enkel trattoria.

Spør etter «pasta e patate con provola» og sjekk hvor lenge de serverer lunsj hvis du kommer sent. I tretiden begynte flere små steder å rydde unna.

6. Babà i Via Toledo, rundt halv fem

En romdynket gjærkake, babà, er myk, blank og tung av sukkerlake. Den napolitanske varianten dynkes tradisjonelt med rom og fås i små porsjoner.

Langs Via Toledo koster den rundt 2–3 euro, og den spises gjerne stående med et ekstra stykke papir under. Si «un babà, per favore».

Her er mindre ofte bedre. En større, kraftig dynket babà blir mest søt og bløt, mens den lille gir bedre balanse mellom rom og deig.

7. Cuoppo di mare ved Pignasecca, før klokka sju

Et kremmerhus med fritert fisk og skalldyr, cuoppo di mare, passer godt mens markedet ved Pignasecca fortsatt er i gang. Innholdet varierer, men småfisk, ansjos, blekksprut og reker er vanlig.

Gå inn fra Montesanto-siden like etter seks, og regn med rundt 5–8 euro for et kremmerhus med litt av hvert. Bestill «un cuoppo di mare» og pek på størrelsen hvis det er flere å velge mellom.

I Via Pignasecca går det fort for seg. Her spiser du gjerne lent mot en rulleport mens fiskehandlerne spyler fortauet ved siden av.

8. Pizza margherita om kvelden, etter halv ni

En tynn pizza med tomat, mozzarella og basilikum, pizza margherita, er retten du bør spare til slutt. I Napoli kommer den ofte fort på bordet, myk i midten og med en kant du kan brette.

På pizzeriaer i Centro Storico koster en enkel margherita ofte rundt 6–9 euro. Si «una margherita» og legg til «da asporto» hvis du vil ta den med deg.

L'Antica Pizzeria da Michele i Via Cesare Sersale er også verdt et besøk. Der får du en kølapp og venter utenfor, og om kvelden er køen ofte på drøyt 20 minutter. Pizzaen er god og billig, men ryktet gir større forventninger enn den klarer å innfri.

Greit å vite

  • Kort fungerer mange steder, men ha noen euro i kontanter til de minste stedene
  • I baren betaler du ofte i kassen først og viser kvitteringen ved disken
  • Spis det friterte med en gang, fem minutters venting merkes
  • Pignasecca er best før markedsbodene begynner å stenge om kvelden
  • Si «da asporto» for takeaway og «al banco» hvis du vil stå ved disken
  • Vil du bestille bord, sitte lenge og spise tre retter i ro og mak, må du planlegge kvelden litt mer

Det er ikke nødvendigvis pizzaen som sitter igjen etter noen dager i Napoli, men lyden fra frityrgrytene ved Pignasecca i sekstiden. Fett på kamerastroppen, regn i håret og en halv serviett i lommen er et ærlig bilde av hvordan byen spises.